Menopausen, en tid for overgang eller undergang?
Så er jeg altså kommet dit, sånn ca midt i livet pluss. Mye av privatlivets festligheter handler om 50 års jubilanter. Det blir mange hyggelige lag der det feires levd liv og godt vennskap. Det svinges og danses, tales og synges, mange slår seg på brystet og sier at «50 åringer vettu…, de er ikke som før». Ungdomstiden sluttet liksom ved 40, så ble 40 årene en sånn ung voksen tid. Det virker som om dagens generasjon «godt voksen» mener at alle livsfaser har blitt forskjøvet med ti år på en generasjon, slik at når man har bikket 50, ja da er man endelig voksen.
Da er det vel egentlig dårlig gjort å nevne, riktignok som en digresjon, at forventet levealder har økt noe, sånn i snitt, men ikke med ti år. Rynker og grått hår sees jo, men det er jo ofte skjult under ca hver tredje ukers farging av etterveksten, og noen små fillers her og der, og ikke minst mange timer i treningsstudio for de som har tid til slikt.
Så mange 50 åringer føler seg bra de, moderne og fortsatt attraktive…..eller er det bare noe de tror…?
Gått ut på dato.
For det føles ikke alltid slik, i hvertfall ikke for damene. Damene, de har vel for lengst gått ut på dato ved 40, og det hjelper ikke med hektisk trening, Restylane eller Botox, hårfarging og vitaminer eller dyre kremer. Følelsen av at noe ugjenkallelig er forbi er der likevel. Og det er jo sant, ungdomstiden er over.. og det har den vært lenge.
Det er på tide at man som voksen kvinne kan begynne å verdsette seg selv som moden og bra. Endelig slipper man følelsen av å være ung- dum, ingen hersketeknikk som at «dette skal du ikke bry det søte lille hodet ditt med » ol biter på. Du er voksen, du kan senke stemmen, snakke saktere og tydeligere, se direkte på motparten samtidig som du flytter pluss 1,5 brillene ned på nesen. Dette kjære damer gir en fantastisk følelse av å bli tatt på alvor, du er moden, klok, tydelig, respektert og vakker… du kan senke skuldrene og gå med hevet hode på vei inn i overgangsalderen…..
Så lenge ikke hetetoktene og søvnløshet og et vanvittig svingende humør tar deg, og ikke minst de kiloene som legger seg rundt magen, der de aldri har vært før.
Hva er det egentlig som skjer?
Jeg glemmer aldri den godt voksne damen som kom inn på kontoret mitt og sa med dramatisk stemme: «Jeg trenger hjelp, jeg føler meg som enn trykk-koker!!»
SÅ ,…ER OVERGANSALDEREN EN HISTORIE OM OVERGANG ELLER UNDERGANG?
Den sikre og rake vei inn i død og elendighet, der liv og lyst er borte for alltid.
Kunnskapen om at menopausen er et avgjørende skille i en kvinnes liv er gammelt nytt.
Allerede i bibelen Mosebok kap 18 vers 10 -12 stå det skrevet.: En av dem sa: « jeg kommer til deg til neste år på denne tid, og da skal din kone Sarah ha en sønn» Sarah hørte dette i teltåpningen, som var like bak ham. Nå var Abraham og Sarah gamle, langt oppe i årene, og Sarah hadde det ikke lenger slik som kvinner pleier å ha det. Derfor lo hun ved seg selv og tenkte: « Skulle jeg føle lyst så gammel som jeg er? Og mannen min er til års»
Aristoteles ( 348-322 f.Kr) skrev for ca 2300 år siden at menstruasjonen opphørte når en kvinne var rundt 40, men kunne vare til hun var 50.
I middelalderens Europa mente man at blødningene opphørte når kvinnen var rundt 50 år.
I midlertid var det få som opplevde menopausen, da 50% av kvinnene døde før de oppnådde den alderen.
I antikkens Athen og Roma var median levealder for kvinner bare 30 år, og for menn 40 år. Denne kjønnsforskjellen skyldes høy dødelighet knyttet til svangerskap og fødsel.
Fra 1600 tallet opplevde hver fjerde kvinne overgangsalderer og hver tyvende kvinne ble 75 år (5%)
Nå for tiden opplever 95% av kvinner overgangsalderen og over halvparten blir eldre enn 75 år.
DET BETYR JO AT VI KVINNER RISIKERER Å LEVE MER ENN EN TREDJEDEL AV LIVET ETTER SISTE MENSTRUAJON…og skal vi da i all denne tid føle oss utdatert og slitne?
Tap
Det er ikke til å komme forbi at i det man entrer denne alderen blir man også klar over at livet ikke varer evig, man skjønner at livet simpelthen er hundre prosent dødelig, og at selv om man lever sunt og gjøre alt rett for å leve lenge, så kommer de ekstra leveårene helt til slutt og ungdomstiden kommer ikke tilbake.
Det er mye som føles som tap. .
Tap av ungdommelig skjønnhet, tap av vitalitet og seksualitet, tap av mennesker som står deg nær, mange har gamle foreldre i denne perioden, noe som også krever tid, energi og styrke.
Kanskje har man tenåringsbarn, eller barn som er på vei ut i livet, en stor overgang både for mor og barn, og kan lett gi en feilaktig følelse av å ikke være til nytte, av at man ikke trengs lenger.
Dette er en utfordrende tid i en kvinnes liv, og mange lider i stillhet, det snakkes lite om. Det er som en pasient sa til meg..: «alt om kvinnehelse dreier seg om den tiden man får barn og reproduserer seg. Ingen fortalte meg hvor tøft det er å bli gammel». Hvorfor snakkes det ikke om dette, og hvorfor snakker vi kvinner så lite med hverandre om dette? Skammer vi oss?
Det har vært påfallende lite fokus på overgangsalderen, (noe som kanskje er i ferd med å endre seg nå.) Overgangsalderen synes lite, kvinner med makt er mestere i å skjule hetetoktene sine. Jeg er overbevist om at Erna også har hatt dem. De fleste kvinner lider i stillhet, og mange bruker unødvendig mye tid og krefter på å forsøke å skjule alderens ugjenkallelige spor, bare for å ende opp med et helt mimikkløst og stivt ansikt. Det er krevende å bli eldre i en tidsalder der ungdommelighet er så verdsatt.
En kvinne i overgangalderen lider ofte av hjertebank, søvnløshet, hetetokter, tørre slimhinner hodepine, blødningsforstyrrelser, leddsmerter, vannlatningsbesvær. Osv…
OG ALT DETTE SKYLDES AT EGGSTOKKENE TAR KVELDEN OG SLUTTER Å LAGE ØSTROGEN… Det er som vår herre glemte at kvinner skulle leve lenge enn til de var 45….og dermed misset en viktig detalj i skaperverket, nemlig å gjøre eggstokkene våre litt mer holdbare.
..Så hvordan få en god overgangsalder.
Det beste er å være godt forberedt i form av god fysisk form, vektkontroll og redusert stress.
Bare dette i seg selv reduserer symptomene.
Dersom man er riktig plaget med spesielt hetetokter og søvnløshet er det ingenting i veien for å få hjelp. Det finnes en rekke reseptbelagte preparater som hjelper. Det viktigste er å innse at man faktisk har en nedsatt livskvalitet, gynekologen eller fastlegen kan finne fram til et opplegg som fungerer. Vanligvis skrives det ut hormoner, østrogen i kombinasjon med progesteron, dette siste for å beskytte livmorslimhinnen mot å utvikle celleforandringer ved inntak av østrogen.
Det har lenge vært en stor skepsis i Norge til bruk av hormoner, både pga brystkreftrisiko og redsel for blodpropp da det har stått mye om dette i mediene, noe som har gjort at veldig mange kvinner har lidd seg gjennom mange viktige år, der de med fordel kunne ha brukt hormoner mot plagene sine. Det viser seg at hormoner ikke er så farlige, de har mange fordeler, og det forskes stadig, og man finner også nye gunstige effekter samtidig som det utvikles bedre og bedre preparater.
Men det er også andre muligheter for de som ikke vil eller kan ta hormoner,
Mange har effekt av akupunktur, og hos oss på Embla har vi flere fornøyde damer som har fått dette hos akupunktøren vår Kari.
Det finnes også helsekost- preparater som synes å ha effekt, i tillegg til at yoga og avspenning helt klart gjør en forskjell. Mye fordi vi vet at stress forverrer symptomene betraktelig.
Det er ikke en bestemt metode som funker på alle, og alle opplever også denne livsfasen forskjellig.
MEN IKKE VÆR REDD FOR Å SNAKKE OM DET, OG BE OM RÅD HOS LEGEN DIN.
A woman in the autumn of her life deserves an Indian summer rather than a winter of discontent.
MEN DET ALLER VIKTIGSTE ER FORTROLIGHET MED EGEN ALDER OG GLEDE OVER LIVET.
KJÆRLIGHET OG VENNSKAP.
Slutt aldri å ha det gøy…..
Tusen takk til Elna, Cathrine, Hilde og Kari for bruk av deres blide, vakre og levende ansikter til dette blogginnlegget.
Ingvild er gynekolog og spesialist i fødselshjelp. Hun er redaktør for bloggen Embla’s hjerte.
I tillegg til sin praksis på Embla Helse jobber Ingvild som overlege på Kvinneklinikken ved Sykehuset i Østfold avd. Kalnes. Hun tar også vakter på overgrepsmottaket i Østfold, og har tidligere vikariert for gynekologen i Halden.
Ingvild er medlem av Den Norske Legeforening (DNL).